Taket er på plass, det ble blått....

Status per i dag; Blått tak..., og et par vinduer *S*

Til tross for grisevær og kulde og hagl og bøttevis av regn, kom vi i havn med taket i løpet av sist helg. Holdt på til kl 20.30 søndagskveld, og kom ganske seint hjem fra fjellet, men det var verdt det. Og taket måtte jo på, vinteren kommer om kun få uker til Ølslykkja.

Vi dro opp fredagkveld, og begynte å gjøre klart for innsetting av dørene og vinduer og montering av taket. Det var da vi oppdaget det; Det største vinduet manglet! Da var det å hive seg på telefonen til leverandøren, og fikk beskjed at det kunne leveres om 1 uke eller 2. Dette er den første mangelen vi har oppdaget i byggesettet, i tillegg til at det manglet bjelkesko.  

Da den telefonen var unna gjort begynte vi å spikre på taktroene. Vi rakk å spikre på 1/4 den kvelden.

Neste dag rakk vi selvfølgelig å fylle opp fiestaen hos Maxbo, som vanlig, før dagens arbeid tok til.

De 2 små vinduene ble satt inn, det gikk veldig greit. Det holdt med å sette inn kiler på den ene siden. Men lengden på listene er vi ikke fornøyd med, så de skrues av til sommeren igjen og justeres så det ser litt penere ut. Over vinduet er det en glipe for at bygget skal ha litt plass til å sette seg. Deretter startet arbeidet med å feste resten av taktroene. Det ble mye banking...

Men alle taktroene kom på plass den lørdagen, til tross for kaldt grisevær stort sett hele tiden.. Det vi ikke anta noe om var at det samtidig falt 40 cm snø bare noen få mil unna Etnedal !! 40 cm på byggeplassen, det hadde tatt seg ut det....

På søndag la Hans på takpappen, og Vibecke sullet trygt nede på bakkeplan med grunning og dvs. Jeg fikk blant annet på ventilbeslagene på grunnmuren vha spiker som brukes til grunnmurspapp.

Da Hans var halvveis ferdig med takpappen, var det slutt på stiftene. Det var uaktuelt å dra fra bygget uten å få alt festet, så jeg dro avgårde med fiestaen og håpet at det fortsatt var noen folk i en av hyttene i nærheten. Jeg fant bare 1 eneste bil, og den sto utenfor en hytte med shingel på taket. Der fikk jeg låne en stor boks med stifter! Et så vakkert syn er det lenge siden jeg har sett *SSSS*  Resten av pappen kom på i en fart, og ble festet også fra undersiden langs dryppkanten. Da vannbordene skulle festes, oppdaget vi at også de manglet i byggesettet, men vi fant en midlertidig løsning for det problemet.

Og sånn helt til slutt, finn en feil på bildet til venstre... Sånn går det når man ikke gidder å lete etter hammeren, og heller begynner å banke på plass vinduslister med knyttneven....

Nå har vi beiset første strøk

Dagens status; Beis på alle fire vegger !

Med svært god hjelp av søsteren min i helgen, og med sol og oppholdsvær, fikk vi gjort alt det vi hadde planer om å gjøre. Vi er skikkelig amatører med beisekosten, og med sterk vind og en lillesøster med betydelig høydeskrekk, ble jobben til dels ganske nervepirrende. Det ble ujevnt her og der, men det satser vi på at forsvinner med strøk nummer 2 og 3.... Er iallefall veldig fornøyd med fargen så langt.

Vi dro oppover torsdagskveld, og begynte å beise dagen etter. Det gikk greit å beise de lave veggene, men kortveggen under mønet var det jo litt verre med... Ikke nervøs, neida.

Men, beisingen gikk unna. Og sola tittet frem etterhvert, og med tanke på arbeidskolleger som samtidig satt på jobben og flyttet papirer, ja da var det helt topp å beise 4 meter over bakken *S*

Natt til lørdag regnet det voldsomt, men på morgenkvisten lysnet det. Det ble sol, og flott vær, og vind...og mer vind..sterk vind.

Søsteren startet med å beise vestveggen, mens jeg fikk på et lag slemming på ringmuren, over bakkenivå denne gangen. Det gikk med akkurat en 25 kg sekk bladet ut i trillebåren, påført med gresskost.

Etter en minilunsj og stort væskepåfyll, begynte jeg også å beise. På det tidspunktet blåste det så kraftig at beisen fløy av kosten!

Presenningen, som du ser på bildet, ble etterhvert en utfordring. Vi ønsket ikke å ta den vekk fra taket fordi vi visste at vi ikke hadde klart å feste den igjen. Det var en dårlig avgjørelse. Ut på dagen tok nemlig vinden til slutt skikkelig tak i presenningen, og den løsnet flere planker fra taket på bygningen.

På det tidspunktet sto vi begge øverst på stigene, med beisebøtter og koster og det som hører med. I full fart fikk søsteren klippet alle snorene på presenningen, og jeg klarte såvidt å holde igjen plankene på taket. En skremmende opplevelse.

En 6 x 10 meter presenning flyvende omkring oss, inkludert et par lange planker med store spikere i, kunne gjort stor skade på både oss og bygget.

Vi ble tilslutt ferdig, skikkelig møre i kroppene, og kjempefornøyde med oss selv. Den kvelden var vi i seng kl 21.30, og sov som steiner.

Neste helg skal Hans og jeg oppover for å tette bygget, det blir stas med tett tak !

Utedo er bestilt !

Vi ble lei av portapotti-do-greia i campingvogna. Vi orker ikke å bruke den ! Den er for liten på alle mulige måter. Og dorommet i vogna er trangt, og selv relativt lille meg klarer jo nesten ikke å komme meg opp på beina igjen uten å rive ned hele vaskebenken i samme slengen. Dessuten er porta-potti-greia helt grusom ekkel å tømme ! 

Det var ikke så enkelt å skaffe seg en utedo. Det er ikke akkurat mange i Oslo-området som har behov for en kan du si, så dette er visst ikke helt vanlig lagervare, forståelig nok *SSS* 

Og ikke aner jeg hvordan en utedo bygges, eller tømmes. Jeg har jo stort sett bare sittet inne på en, og gjort det nødvendigste i raskest mulig tempo.... Derfor søkte jeg på nettet etter utedoer, og fikk en fornøyelig innføring i alle mulige utedoer. Nedenfor er et lite utdrag, herlig !!!

Vi bestilte til slutt en laftedo model Raufoss via Maxbo i Etnedal, det var det enkleste. Når selve hovedhytta kommer opp en gang langt inn i fremtiden, river vi utedass-herligheten, med gravemaskin helst *SSS*

Vi har fått på plass takbjelkene !

Vi fikk gjort en del i helgen som var, og her er dagens status;
Målet denne gangen var å få på opp takbjelkene, og det klarte vi.

Da vi kom oppover seint fredagskveld var vi veldig spent på om presenningen hadde holdt unna de kraftige regnbygene siste uke. Det hadde den ikke. Selv om hjelpsomme naboer igjen hadde prøvd å hjelpe oss med å korrigere presenningen, så lignet bygget mer på et badebasseng. Alt var søkkvått, unntatt midtveggen. 

Men, det var flott vær i helgen, og det virket som tømmeret tørket godt. Det var bare første lafterunde som var tung å få på plass, resten gikk veldig greit. Vi brukte laftestrammere og skrudde på laftestrammere i metall på de mest vriene lafteendene.

Vi merket at vi hadde kommet opp i høyden, ting tok litt lenger tid enn forrige gang. Det hjelper heller ikke at jeg har høydeskrekk, og man er til liten hjelp når man klamrer seg fast til toppen av veggen og helst ikke vil slippe taket...

I løpet av lørdagen var veggene laftet til første lafteplank over vinduene, det begynte endelig å se litt ut som en bygning. Vi holdt på til kl 22.30 !!!

På søndag fortsatt vi i høyden, inntil vi måtte få oss flere stiger, samt låne noen skrutvinger. Det fikk vi låne av hyttenabo Jon. Og hos han var det full nabosamling med vafler og kaffe, og vi fikk en deilig lang lunsjpause (jeg har lært å sette stor pris på sånne pauser, pauser er det ikke mange av!)

Bevæpnet med 4 stiger og 6 stk skrutvinger tok vi fatt på resten av laftingen.  Det er utrolig hvor greit ting går når man ha det riktige verktøyet. 2 av veggene hadde en god s-form som det så umulig ut å rette opp, men det fikset seg meget elegant.

Kl 17 var det på tide å ringe Jon og Kjell for å få opp takbjelkene. Det var 4 stk bjelker på 6 meter som skulle til topps. Og dette hadde disse gutta gjort før ! I løpet av 1 time var alle bjelkene på plass, samt resten av lafteplankene opp under mønet. Vi er de evig takknemlig for innsatsen!

Og, det så ikke ut som gutta ville ned fra høyden heller. De ble der opp og spikret på planker for at presenningen skal bli liggende på taket til neste gang vi kommer opp. Vi får nå se på det...den presenningen er ikke på vår side, rett og slett.

Neste byggehelg blir med søsteren min. Hun og jeg skal beise, og det kan bli litt av en seanse.... siden vi begge to har høydeskrekk....