Høstfarger i tåkeheimen

Hei!

Ja, jeg har blitt rammet av hyttefeber. Det er tredje gang jeg er på hytta på 5 uker. Det er mange år siden jeg har vært der så ofte, så jeg er strålende fornøyd. Men, dette er nok siste turen for i år. Målet denne gangen var å nyte høstfargene både på reiseveien og på fjellet, og planlegge for bygging av markterrasse neste sommer.

Det var meldt tåke alle 3 dager, og det fikk jeg. Jeg tok 2 dager fri fra jobb, og dro oppover søndag og ned tirsdag. Skulle egentlig ha reist opp lørdagen, men den dagen var det bare så godt å slappe av hjemme i sofaen min.

Utsikt ned mot Etnedal. og midt i bildet gjemmer det seg en blåkledd elgjeger.

Vel fremme var det tjukk tåke, og marken var helt mettet av fuktighet. Jeg fyrte opp badstuen med en gang siden jeg var frossen og kald, og det var hytta også. Jeg inntok badstua med bukse  og tøfler og hele pakka lenge føre temperaturen var passert 15 grader, , bare litt utålmodig ☺☺☺

Det tok 1 time å få temperaturen i badstua opp til 50 grader, og 4 timer etterpå var endelig temperaturen  i resten hytta 20 grader.

Jeg hadde med meg en god bok, så jeg brukte kvelden i lesekroken min, og falt raskt inn i avslappet hyttemodus. Jeg sovnet kl 21 og sov som en stein frem til kl 7 neste morgen.

Mandagmorgen sto jeg tidlig opp for jeg måtte på Maxbo å hande lecablokker til markterrassen. Jeg brukte kjøreturen nedover den gamle seterveien til litt sightseeing i hytteområdene for å knipse høstmotiver. Denne dagen startet også elgjakten, og jeg oppdaget fort den første elgjegeren. Harepus hoppet over veien like før, men den var trygg for jegerne denne gangen siden harer er fredet den første uken av elgjakten. På vei tilbake fra Maxbo var det dukket opp flere biler og flere ivrige elgjegere langs den gamle seterveien. Mange mannfolk som tok seg fri fra jobben denne dagen. 

Kort oppsummert fikk jeg igrunn ikke gjort annet på denne turen enn å ta bilder, slappe av og planlegge markterrassen. Nå er iallfall byggeplanen klar, så nå er det bare å kjøre på så fort snøen forsvinner neste år. Jeg må isolere bakken bedre ved hyttas vestveggen, og samtidig bruke isolasjonsplater til å plassere fundamentet på. Det skal være en flytende konstruksjon siden området er så telefarlig, og jobben må utføres uten for mye tunge løft for denne kroppen. 

Tirsdagmorgen var jeg veldig klar for å dra hjem, så jeg dro vel nedover i 10-tiden.

Jeg må innrømme at siden jeg har hatt 3 turer til Etnedal på 5 uker, så har jeg brukte mye penger på bensin og bompenger. Og de bompengene begynner å irritere meg, så på hjemoverveien tok jeg "bompengesnikeruta" langs østsiden av Randsfjorden. Der var det en volvo-eier som hadde akkurat den samme bompengesnikeplanen som meg. Det skulle bli litt av en opplevelse, så jeg skreve ned historie så fort jeg kom hjem.

Here it goes;

VOLVO-eiere, egenrådige småbeist, type MANN. En sånn en kjørte foran meg i kolonnen i dag (grunnet asfaltarbeid). Så ser jeg, som er Honda-eier, at Volvoen punkterer på venstre bakdekk. Jeg blinker med lysene for å få ham til å stoppe, og etter 2 km begynner jeg å tute for nå er dekket nærmest flatt. Hva gjør fyren når følgebilen kjører til side og slipper oss frem? Han gir bånngass og forsvinner fra meg i minst 90 kmt. Han skal jaggu ikke stoppe for Honda-mennesket som tuter... og veiver med armene som en galing (kalles signalisering/peking). Jeg durer videre i snitt 80 kmt, passerer Jevnaker, kjører igjennom Lunner, og DER ! Der ser jeg en kjent punktert Volvo V70 som lunter sakte avgårde. Jeg kjører forbi, og stopper ham. Så forteller han meg at han oppdaget punkteringen for 5 min siden. Ansiktet hans var litt av et syn da jeg fortalte at han punkterte for over 1 time siden, og at jeg febrilsk hadde forsøkt å få han til å stoppe... Ydmyke fårete takknemlige Volvo-eiere er et sjeldent men sjarmerende syn. Han kommer til å bråstoppe neste gang en HONDA tuter 😁😁😁 

Odnes kirke i det fjerne