Høstfarger i tåkeheimen

Hei!

Ja, jeg har blitt rammet av hyttefeber. Det er tredje gang jeg er på hytta på 5 uker. Det er mange år siden jeg har vært der så ofte, så jeg er strålende fornøyd. Men, dette er nok siste turen for i år. Målet denne gangen var å nyte høstfargene både på reiseveien og på fjellet, og planlegge for bygging av markterrasse neste sommer.

Det var meldt tåke alle 3 dager, og det fikk jeg. Jeg tok 2 dager fri fra jobb, og dro oppover søndag og ned tirsdag. Skulle egentlig ha reist opp lørdagen, men den dagen var det bare så godt å slappe av hjemme i sofaen min.

Utsikt ned mot Etnedal. og midt i bildet gjemmer det seg en blåkledd elgjeger.

Vel fremme var det tjukk tåke, og marken var helt mettet av fuktighet. Jeg fyrte opp badstuen med en gang siden jeg var frossen og kald, og det var hytta også. Jeg inntok badstua med bukse  og tøfler og hele pakka lenge føre temperaturen var passert 15 grader, , bare litt utålmodig ☺☺☺

Det tok 1 time å få temperaturen i badstua opp til 50 grader, og 4 timer etterpå var endelig temperaturen  i resten hytta 20 grader.

Jeg hadde med meg en god bok, så jeg brukte kvelden i lesekroken min, og falt raskt inn i avslappet hyttemodus. Jeg sovnet kl 21 og sov som en stein frem til kl 7 neste morgen.

Mandagmorgen sto jeg tidlig opp for jeg måtte på Maxbo å hande lecablokker til markterrassen. Jeg brukte kjøreturen nedover den gamle seterveien til litt sightseeing i hytteområdene for å knipse høstmotiver. Denne dagen startet også elgjakten, og jeg oppdaget fort den første elgjegeren. Harepus hoppet over veien like før, men den var trygg for jegerne denne gangen siden harer er fredet den første uken av elgjakten. På vei tilbake fra Maxbo var det dukket opp flere biler og flere ivrige elgjegere langs den gamle seterveien. Mange mannfolk som tok seg fri fra jobben denne dagen. 

Kort oppsummert fikk jeg igrunn ikke gjort annet på denne turen enn å ta bilder, slappe av og planlegge markterrassen. Nå er iallfall byggeplanen klar, så nå er det bare å kjøre på så fort snøen forsvinner neste år. Jeg må isolere bakken bedre ved hyttas vestveggen, og samtidig bruke isolasjonsplater til å plassere fundamentet på. Det skal være en flytende konstruksjon siden området er så telefarlig, og jobben må utføres uten for mye tunge løft for denne kroppen. 

Tirsdagmorgen var jeg veldig klar for å dra hjem, så jeg dro vel nedover i 10-tiden.

Jeg må innrømme at siden jeg har hatt 3 turer til Etnedal på 5 uker, så har jeg brukte mye penger på bensin og bompenger. Og de bompengene begynner å irritere meg, så på hjemoverveien tok jeg "bompengesnikeruta" langs østsiden av Randsfjorden. Der var det en volvo-eier som hadde akkurat den samme bompengesnikeplanen som meg. Det skulle bli litt av en opplevelse, så jeg skreve ned historie så fort jeg kom hjem.

Here it goes;

VOLVO-eiere, egenrådige småbeist, type MANN. En sånn en kjørte foran meg i kolonnen i dag (grunnet asfaltarbeid). Så ser jeg, som er Honda-eier, at Volvoen punkterer på venstre bakdekk. Jeg blinker med lysene for å få ham til å stoppe, og etter 2 km begynner jeg å tute for nå er dekket nærmest flatt. Hva gjør fyren når følgebilen kjører til side og slipper oss frem? Han gir bånngass og forsvinner fra meg i minst 90 kmt. Han skal jaggu ikke stoppe for Honda-mennesket som tuter... og veiver med armene som en galing (kalles signalisering/peking). Jeg durer videre i snitt 80 kmt, passerer Jevnaker, kjører igjennom Lunner, og DER ! Der ser jeg en kjent punktert Volvo V70 som lunter sakte avgårde. Jeg kjører forbi, og stopper ham. Så forteller han meg at han oppdaget punkteringen for 5 min siden. Ansiktet hans var litt av et syn da jeg fortalte at han punkterte for over 1 time siden, og at jeg febrilsk hadde forsøkt å få han til å stoppe... Ydmyke fårete takknemlige Volvo-eiere er et sjeldent men sjarmerende syn. Han kommer til å bråstoppe neste gang en HONDA tuter 😁😁😁 

Odnes kirke i det fjerne

Beising, og bøtter med regn og sånt

Hei !

Da har jeg hatt en uke fri fra jobb, og vært til fjells fra onsdag til lørdag. Der begynner det å bli høstfarger, og og det var friske 8 grader på dagtid og omtrent 2 grader på natta. Planen var egentlig å bare ha 2 overnattinger, men så fant jeg den ordentlig deilige hytteroen, så jeg bare måtte bli en dag lenger.

Dette var igrunn siste mulighet til å få beiset hyttas sydvegg før frosten kommer. Så fort bagasjen var lastet av, tok jeg frem beis, kost og krakk, og satte i gang med å beise nedre del av 3 av veggene. Det gikk veldig greit, og det startet heldigvis ikke å regne den kvelden. Jeg ble litt betenkt da jeg så alle insektene som svirret rundt utover kvelden, de kan jo sette seg fast i fersk beis... Glemmer ikke bildet av den nybeisa hytta på Røros i fjor som ble dekket av fjellbjørkemålerer i løpet av natten bildet her, og sånt frister ikke ! Men, det som ble plagsomt hos meg var at det luktet beis inne i hytta utover kvelden, for jeg hadde jo beiset de 3 veggene som alle lufteventilene er montert på.... Jeg sov som en stein i 9 timer, og våknet opp ganske svimmel og med hodepine. Det var heldigvis bare noen få insekter som hadde satt seg fast i beisen, blant annet et par fjellbjørkmålere, og dessverre bare et par mygg.  

Planen for torsdagen var å snekre trappetrinn til utedoen. Det var ustabilt vær den dagen med sol, mygg og regnskurer som kom på 3 sekunders varsel. Rett som det var måtte jeg løpe inn på utedoen og sitter der i 10 minutter til regnet ga seg. Ikke spesielt elegant for en voksen dame, men sånn er det enkle hytteliv ❤ Jeg fikk til slutt på plass to trappetrinn, så nå er den trappejobben avsluttet. Jeg startet på den i 2012, så det har ikke vært spesielt stressende  Det ble en liten feiring med et glass portvin den kvelden 😃

Fredag beiset jeg ferdig sydveggen og nesten hele vestveggen. Denne gangen måtte damen med høydeskrekk opp i stigen....og der fant myggen meg også. Det blir fort komplisert å slå etter mygg med beisekost, malingspann, stige og høydeskrekk. Jeg tapte.

Den siste klatten med beis ble brukt på det værslitte og litt rustne gasskapet. Det ble faktisk veldig fint med et beisetrøk. Det var mye fint vær på fredag innimellom regnbygene, og beisen tørket mye raskere den dagen. På kvelden var det godt og varmt i solveggen, perfekt for en meget sliten kropp. Da kom en hyttenabo forbi, Ola med en flott golden retriever som heter Hero. Han hadde luktet beis på lang avstand.

Høyt opp i den forhatt stigen, og litt stolt

Sliten

Jeg tror faktisk jeg var alene i hyttefeltet fra onsdag til fredag formiddag, men det hadde jeg ikke tenkte over i det hele tatt. Ingen biler hørt eller sett, bare et par jakthunder som bjeffet noen ganger i det fjerne. Ikke engang radioen var i bruk denne gangen, fordi batteriene var dø da jeg ankom hytta. "En godt bevart hemlighet" av Jeffrey Archer var heldigvis med i sekken min, så jeg koste meg i lesekroken under dyna i flere timer om gangen.

Utover kvelden ble jeg forfjamset over å plutselig høre musikk, tydelig musikk. Det hørtes faktisk ut som det kom fra bilstereoen min, så jeg måtte faktisk gå ut å ta en sjekk av bilen. Det viser seg at Ola hadde hørt musikken like tydelig, og han trodde akkurat det samme som meg, så han hadde også vært ute og tittet på bilen sin seint på kvelden. Det er sjeldent det er høylytt fest i området, så Ola og jeg kom frem til at den festen (hvor den nå enn hadde vært) må ha vært fortjente.
 

Fint med nybeiset vegg !

På vei hjem svingte jeg innom Eidsvik, og fikk meg en 100 meter lang sopptur i finværet. Det myldret av sopp!! Fant litt kantarell, noen kremler og noe som så ut som sjampinjong, men de siste turde jeg ikke å ta med meg. Hjem til stekte poteter og soppstuing, lykke var da fullkommen !

Rusletur på Eidsvik på vei hjem fra fjellet