Hobbybiologi & geologi

Jeg er opprinnelig utdannet biolog, men jobber ikke som det. Men, biologi og geologi er en stor interesse, og til fjells vekkes gammel kunnskap til live igjen, og ny kunnskap dukker opp. På denne siden kommer jeg til å legge inn litt faktainformasjon om fjelletsvekster og små vesner, egentlig mest for min egendel siden jeg har en lei tendens til å glemme....Derfor har jeg kjøpt inn et par faktabøker om flora og fauna i fjellet, samt en fantastisk bok som het er Norsk Fjell Leksikon, utgitt av DNT. Internett benyttes ivrig også.


Molter -
Molter er fulle av C-vitaminer, og i gamledager hadde sjøfolk med seg tønner med molter på lange reiser, for å unngå skjørbuk (C-vitaminmangel). De inneholder også benzosyre, i likhet med tyttebær, et konserveringsmiddel som gir bærene svært god holdbarhet.
Det sies at svingninger i moltemengdene kan skyldes kulde, og at planten trenger hviletid for å samle nok stoff fra den næringsfattige myra til å kunne lage bær.


 

Rimsopp, en utmerket matsopp som tilhører skivesoppene, og er kjennetegnet ved en jevn gulbrun farge, kraftig ring på stilken og fint, hvitt belegg på hatt-toppen. Rimsopp vokser i sure bar- og løvskoger, gjerne i mengder i fjellbjørkeskogene. Nyere forskning har vist at rimsopp tilhører slekten slørsopp, Cortinarius. Den vil da bli den eneste slørsoppen det er trygt å spise. Dessverre tok rimsoppen opp mye radioaktivt cesium etter nedfallet fra Tsjernobyl-reaktoren i Ukraina i 1986. Det sies at vi skal være litt forsiktige med rimsopp i traktene Nord-Trøndelag og Valdres; men da skal man spise ganske mye sopp. Ref Store Norske Leksikon

Greplyng -

Vintergrønn lav krypbusk og er i slekt med Rhododendron - underslekten Azalea. Den kan blomstre allerede i mai.
 Vokser på vindutsatte rabber på sure, harde bergarter.

Greplyng ble tidligere benyttet som medisin mot jurbetennelse hos kyr og mot knuterosen hos mennesker. Ref http://no.wikipedia.org/

 

Blålyng -

er en vanlig plante i lavfjellet og i fjellskogene. Den er ikke spesielt næringskrevende, men kan også vokse på kalkrik jord. De mørkt rødfiolette til slutt blåfiolett blomstene blomstrer i juni-juli. Bladene står tett oppetter kvistene og når den ikke blomstrer minner den om krekling. Ref http://miljolare.no/

Perlemorskyer – høytliggende skyer, i snevrere betydning særlig høytliggende (stratosfæriske) skyer som ligner bølgete cirrus, ofte med linseformer som er typisk for fjellbølgeskyer.

De viser lignende fargespill (irisering) som perlemor; dette er særlig tydelig når solen står litt under horisonten, da kan skyene lyse sterkt i alle spekterets farger. Kommer solen lavere under horisonten, blir fargen ensartet oransje eller lilla. Perlemorskyer opptrer om vinteren på høye breddegrader, bl.a. i Norge, i forbindelse med sterk vind over fjellområder. De ligger i nivå mellom 20 og 30 km, der temperaturen er meget lav, gjerne omkring -80 °C. Perlemorskyer er forholdsvis sjeldne. Det kan gå flere år mellom observasjoner; enkelte vintrer kan de opptre flere ganger. For at de skal dannes, må det være en viss fuktighet i stratosfæren i form av iskrystaller, det må være stabile atmosfæreforhold som muliggjør bølgeforplantning oppover i stratosfæren, og vinden må holde samme retning hele veien opp gjennom atmosfæren.
Ref http://snl.no/perlemorskyer/h%C3%B8ytliggende_skyer

Planlegging av hytteplanter

Planter sauene kankje ikke liker eller som skal blomstre bare til St.Hans;
- blåbærlyng, molteplanter, blålyng, røsslyng?
- forglemmeiei, fioler, storknebb

Planter i kasser utenfor rekkevidde av sau;
- gressløk, jordbærplanter, løpestikke
- valmuer
- fjellflokk, rosenrot, forskjellige bergknapp, takløk og sildrer
- blå valmuesøster

- akeleier og peoner