Rariteter

torsdag 28. september 2017

Høstfarger i tåkeheimen

Hei!

Ja, jeg har blitt rammet av hyttefeber. Det er tredje gang jeg er på hytta på 5 uker. Det er mange år siden jeg har vært der så ofte, så jeg er strålende fornøyd. Men, dette er nok siste turen for i år. Målet denne gangen var å nyte høstfargene både på reiseveien og på fjellet, og planlegge for bygging av markterrasse neste sommer.

Det var meldt tåke alle 3 dager, og det fikk jeg. Jeg tok 2 dager fri fra jobb, og dro oppover søndag og ned tirsdag. Skulle egentlig ha reist opp lørdagen, men den dagen var det bare så godt å slappe av hjemme i sofaen min.
Utsikt ned mot Etnedal. og midt i bildet gjemmer det seg en blåkledd elgjeger.


Vel fremme var det tjukk tåke, og marken var helt mettet av fuktighet. Jeg fyrte opp badstuen med en gang siden jeg var frossen og kald, og det var hytta også. Jeg inntok badstua med bukse  og tøfler og hele pakka lenge føre temperaturen var passert 15 grader, , bare litt utålmodig ☺☺☺

Det tok 1 time å få temperaturen i badstua opp til 50 grader, og 4 timer etterpå var endelig temperaturen  i resten hytta 20 grader.

Jeg hadde med meg en god bok, så jeg brukte kvelden i lesekroken min, og falt raskt inn i avslappet hyttemodus. Jeg sovnet kl 21 og sov som en stein frem til kl 7 neste morgen.



Mandagmorgen sto jeg tidlig opp for jeg måtte på Maxbo å hande lecablokker til markterrassen. Jeg brukte kjøreturen nedover den gamle seterveien til litt sightseeing i hytteområdene for å knipse høstmotiver. Denne dagen startet også elgjakten, og jeg oppdaget fort den første elgjegeren. Harepus hoppet over veien like før, men den var trygg for jegerne denne gangen siden harer er fredet den første uken av elgjakten. På vei tilbake fra Maxbo var det dukket opp flere biler og flere ivrige elgjegere langs den gamle seterveien. Mange mannfolk som tok seg fri fra jobben denne dagen. 

Kort oppsummert fikk jeg igrunn ikke gjort annet på denne turen enn å ta bilder, slappe av og planlegge markterrassen. Nå er iallfall byggeplanen klar, så nå er det bare å kjøre på så fort snøen forsvinner neste år. Jeg må isolere bakken bedre ved hyttas vestveggen, og samtidig bruke isolasjonsplater til å plassere fundamentet på. Det skal være en flytende konstruksjon siden området er så telefarlig, og jobben må utføres uten for mye tunge løft for denne kroppen. 


Tirsdagmorgen var jeg veldig klar for å dra hjem, så jeg dro vel nedover i 10-tiden.

Jeg må innrømme at siden jeg har hatt 3 turer til Etnedal på 5 uker, så har jeg brukte mye penger på bensin og bompenger. Og de bompengene begynner å irritere meg, så på hjemoverveien tok jeg "bompengesnikeruta" langs østsiden av Randsfjorden. Der var det en volvo-eier som hadde akkurat den samme bompengesnikeplanen som meg. Det skulle bli litt av en opplevelse, så jeg skreve ned historie så fort jeg kom hjem.

Here it goes;

VOLVO-eiere, egenrådige småbeist, type MANN. En sånn en kjørte foran meg i kolonnen i dag (grunnet asfaltarbeid). Så ser jeg, som er Honda-eier, at Volvoen punkterer på venstre bakdekk. Jeg blinker med lysene for å få ham til å stoppe, og etter 2 km begynner jeg å tute for nå er dekket nærmest flatt. Hva gjør fyren når følgebilen kjører til side og slipper oss frem? Han gir bånngass og forsvinner fra meg i minst 90 kmt. Han skal jaggu ikke stoppe for Honda-mennesket som tuter... og veiver med armene som en galing (kalles signalisering/peking). Jeg durer videre i snitt 80 kmt, passerer Jevnaker, kjører igjennom Lunner, og DER ! Der ser jeg en kjent punktert Volvo V70 som lunter sakte avgårde. Jeg kjører forbi, og stopper ham. Så forteller han meg at han oppdaget punkteringen for 5 min siden. Ansiktet hans var litt av et syn da jeg fortalte at han punkterte for over 1 time siden, og at jeg febrilsk hadde forsøkt å få han til å stoppe... Ydmyke fårete takknemlige Volvo-eiere er et sjeldent men sjarmerende syn. Han kommer til å bråstoppe neste gang en HONDA tuter 😁😁😁 


Odnes kirke i det fjerne


lørdag 16. september 2017

Beising, og bøtter med regn og sånt

Hei !

Da har jeg hatt en uke fri fra jobb, og vært til fjells fra onsdag til lørdag. Der begynner det å bli høstfarger, og og det var friske 8 grader på dagtid og omtrent 2 grader på natta. Planen var egentlig å bare ha 2 overnattinger, men så fant jeg den ordentlig deilige hytteroen, så jeg bare måtte bli en dag lenger.

Dette var igrunn siste mulighet til å få beiset hyttas sydvegg før frosten kommer. Så fort bagasjen var lastet av, tok jeg frem beis, kost og krakk, og satte i gang med å beise nedre del av 3 av veggene. Det gikk veldig greit, og det startet heldigvis ikke å regne den kvelden. Jeg ble litt betenkt da jeg så alle insektene som svirret rundt utover kvelden, de kan jo sette seg fast i fersk beis... Glemmer ikke bildet av den nybeisa hytta på Røros i fjor som ble dekket av fjellbjørkemålerer i løpet av natten bildet her, og sånt frister ikke ! Men, det som ble plagsomt hos meg var at det luktet beis inne i hytta utover kvelden, for jeg hadde jo beiset de 3 veggene som alle lufteventilene er montert på.... Jeg sov som en stein i 9 timer, og våknet opp ganske svimmel og med hodepine. Det var heldigvis bare noen få insekter som hadde satt seg fast i beisen, blant annet et par fjellbjørkmålere, og dessverre bare et par mygg.  


Planen for torsdagen var å snekre trappetrinn til utedoen. Det var ustabilt vær den dagen med sol, mygg og regnskurer som kom på 3 sekunders varsel. Rett som det var måtte jeg løpe inn på utedoen og sitter der i 10 minutter til regnet ga seg. Ikke spesielt elegant for en voksen dame, men sånn er det enkle hytteliv ❤ Jeg fikk til slutt på plass to trappetrinn, så nå er den trappejobben avsluttet. Jeg startet på den i 2012, så det har ikke vært spesielt stressende  Det ble en liten feiring med et glass portvin den kvelden 😃















Fredag beiset jeg ferdig sydveggen og nesten hele vestveggen. Denne gangen måtte damen med høydeskrekk opp i stigen....og der fant myggen meg også. Det blir fort komplisert å slå etter mygg med beisekost, malingspann, stige og høydeskrekk. Jeg tapte.

Den siste klatten med beis ble brukt på det værslitte og litt rustne gasskapet. Det ble faktisk veldig fint med et beisetrøk. Det var mye fint vær på fredag innimellom regnbygene, og beisen tørket mye raskere den dagen. På kvelden var det godt og varmt i solveggen, perfekt for en meget sliten kropp. Da kom en hyttenabo forbi, Ola med en flott golden retriever som heter Hero. Han hadde luktet beis på lang avstand.

Høyt opp i den forhatt stigen, og litt stolt
Sliten















Jeg tror faktisk jeg var alene i hyttefeltet fra onsdag til fredag formiddag, men det hadde jeg ikke tenkte over i det hele tatt. Ingen biler hørt eller sett, bare et par jakthunder som bjeffet noen ganger i det fjerne. Ikke engang radioen var i bruk denne gangen, fordi batteriene var dø da jeg ankom hytta. "En godt bevart hemlighet" av Jeffrey Archer var heldigvis med i sekken min, så jeg koste meg i lesekroken under dyna i flere timer om gangen.

Utover kvelden ble jeg forfjamset over å plutselig høre musikk, tydelig musikk. Det hørtes faktisk ut som det kom fra bilstereoen min, så jeg måtte faktisk gå ut å ta en sjekk av bilen. Det viser seg at Ola hadde hørt musikken like tydelig, og han trodde akkurat det samme som meg, så han hadde også vært ute og tittet på bilen sin seint på kvelden. Det er sjeldent det er høylytt fest i området, så Ola og jeg kom frem til at den festen (hvor den nå enn hadde vært) må ha vært fortjente.
 
Fint med nybeiset vegg !

På vei hjem svingte jeg innom Eidsvik, og fikk meg en 100 meter lang sopptur i finværet. Det myldret av sopp!! Fant litt kantarell, noen kremler og noe som så ut som sjampinjong, men de siste turde jeg ikke å ta med meg. Hjem til stekte poteter og soppstuing, lykke var da fullkommen !


Rusletur på Eidsvik på vei hjem fra fjellet






mandag 21. august 2017

Jentetur og sau-selfie og ved og sånt...

Hei !

Da er den årlig hyttetur med Linda over for denne gangen. Vi dro som vanlig oppover fredag og hjem igjen søndag. Værmeldingen var ganske dyster forrige uke, men det ble bedre og bedre utover i uka. Vi slapp unna med bare noen få regnbyger og flere timer med sol, og et par myggestikk. 

Hovedplanen denne gangen var vedhogst. Småtrærne vokser seg store før jeg for sukk for meg, og nå var det 3 trær som hadde begynt å stå i veien for utsikten. De var vel 15-20 cm i diameter, og det var godt å ha hjelp av "hytteslaven" min med å få dem ned. Linda måtte gjøre den tunge felle- og kvistejobben, og så var det min jobb å sage dem til vedkubber etterpå. Jeg må ta hensyn til knærne når jeg jobber men jeg klarte faktisk å sage for fullt ved å sitte på en krakk. Det var veldig artig å kunne være skikkelig produktiv igjen, selv om stilen er...øhh...

Fjernutløser er alltid like artig !

Natt til lørdag regnet det, og etterhvert hørte vi sauebjellene komme nærmere og nærmere. Til slutt sto det 8 sauer parkert under takutspringet på hytta, med hodene inn mot hytteveggen og rumpene ut i regnværet. De ville ikke bli våte.

Vi hadde ikke hjertet til å jage dem vekk, der vi lå tørt og lunt under dynene våre innendørs. Og, det hadde vi ikke klart heller, for da jeg åpnet ytterdøra, tittet dem bare på meg og beveget seg ikke en millimeter. Da Linda gikk ut på morgenkvisten hilste hun pent på dem, og tok en saue-selfie i samme slengen. Men, sauene hadde virkelig griset til området i løpet av de få timene de var der, og mitt ønske om inngjerdet terrasse økte intenst utover i helgen.

I løpet av dagen tok vi en tur på Joker i Etnedal for å fylle opp med propan, og litt mer drikkevann. Det ble nemlig brukt litt mer vann denne gangen pga "komplikasjoner med suvenirene" etter våre ullkledde nattegjester.....

Morgenstind har gull i munn, en sjelden gang



På søndag våknet vi til fantastisk fint vær etter en kjølig og stjerneklar natt. Jeg fortsatte videre på sagejobben, men Linda tok seg en tur oppover mot Stiklinghøyden som ligger rett bak hytta. Det er bare 1 km oppover på merket sti, og så er man over tregrensen og får en fantastisk utsikt mot hele Synnfjellmassivet og vestover mot Rundmellen i Jotunheimen.
Hun var avgårde 1 timestid, og kom tilbake med et stort smil og 5 liter molter i sekken. I mellomtiden hadde jeg skrevet i hytteboken at det var lite modne molter i år, så det ble jeg nødt til å korrigere med en gang.



Helt siden solcelleanlegget ble installert har vi ikke klart å få ned strømbanken, den står stort sett fast på 100 %. Denne gangen sto strømmen til kjølebagen på døgnet rundt, og jeg hadde med en ny omformer og en 12V vannkoker.  Og, batteribanken ble værende på 100 % hele helgen. Vannkokeren var ingen stor suksess, siden den bruker nesten 30 minutter på å varme opp 7,5 dl vann... seriøse kaffeslaver har ikke tid til sånt.

Før vi dro hjem fikk vi satt opp brøytepinnene, man vet jo ikke sikkert når man kommer til fjells igjen selv om det står Ølslykkja 12. -  15. september i min kalender. Jeg gleder meg allerede! I mens kan jeg sitter her i sofaen i Oslo og bli kjent med alle ukjente muskler i kroppen som sagingen har vekket til livet. Passer helt fint med friuke kjenner jeg 😊😊😊

PS.
Natt til torsdag brant en hytte ned på Fjellbygda 2 mil sør for min hytte. Jeg er glad jeg er lettere fanatisk når det gjelder brannsikkerhet. Man må virkelig aldri glemme å sjekke røykvarsler, pulverapparatet og propanflasker ! Det tar 2 minutter og kan redde liv og verdier, det har man tid til.

Morgenstund

Linda i fint driv








torsdag 22. juni 2017

Feriedager godt blåst, bokstavelig talt

Har nettopp vært til fjells i 3 dager, dro på oppover mandag og ned igjen onsdag. Jeg skulle så gjerne vært der 2 dager til, men jeg må fortsatt ta hensyn til denne kroppen. Det var nok lurt, for knærene er fortsatt i relativ fin form i dag, men jeg har noen fryktelig støle muskler. Når du har vondt når du løfter et vannglass, da vet du at du har vært på fjellet og snekret !!!

Planen denne gangen var snekring av platting foran utedoen, og seriøs soving. Dro først innom Maxbo, og fikk kappet plank. Deretter fikk jeg følge av harefrøken på riksveien et lite stykke, og vel fremme til fjells åpnet himmelen sine sluser 1 timestid. Alt sto bra til på hytta, det er kun noen malingsstrøk som mangler her og der. Og, ingen sauer i området ennå. Men, fant et vepsebol på utedo. Det er alltid svært upopulært å ha vepsebol inne på do. Jeg slo det ned, og ut falt det en ordentlig sur veps som fly sin vei i riktig retning, vekk fra meg.

Etter regn kommer sol

Jonsokblom på egen hyttetomt
Sauene har ikke spist opp markblomstene ennå. Det er jonsokblom og forglemmegei rundt hytta, og blålyng nede ved bommen. Forglemmegei'n stjal søsteren min og jeg fra et beite noen km unna for mange år siden i øspøsende regnvær. Artig å se den dukker opp hvert år. Det er også liv i rabarbra'n, gressløken, og jordbærplantene.

St.Hans er noe som ligger dypt festet i denne damen. Jeg er jo fra Sandefjord, og der er St.Hans seriøst. Båtkortesje på fjorden, grilling, folkefest og bålbrenning til langt på natt. Jeg forbinder tiden med glede, lange sommernetter, spenning, blomster og sommerferie. 

Men, det året jeg fylt 12 år, våknet jeg opp til 24.juni med store kløende øyne, og fikk konstatert full gressallergi. Dette førte til mange år med et anstrengt forhold til denne uken. Men, fjellet ble løsningen. Der er pollensesongen kortere og litt forsinket. Fjellheimen er pollenfrisone og der er det så deilig etter ukesvis med dårlig luft i Oslo.


Elle melle
Kveldssol



 
 
Den første kvelden ble bare brukt til hyttesløving og å nyte fjelluften og kveldsolen. Har ikke fått meg DAB-radio ennå, det må jeg bare skaffe meg. Jeg er mer avhenging av radio enn det jeg var klar over. Det blir ikke ordentlig hyttekos uten radio. Fikk for eksempel veldig god tid til å gruble over hvilken farge jeg skal male køyesengen med. Har igrunn gublet på dette i mange måneder allerede, men får ikke bestemt meg.
 
Utover kvelden begynte det å blåse, jeg mener skikkelig blåse. Det klapret i alt løst matriale utendørs, trærene nære hytta bøyde seg faretruende, og jeg kunne høre vindkulene komme på lang avstand. Kan ikke husk å ha opplevd sånn vind før. Yr meldte laber bris, men dette kjentes ut som minst kuling i kastene. Jeg kjente vinden dro igjennom den uisolerte hytta, og det ble iskald da solen forsvant. Planen min var å sove mye.....den ble avlyst. Helt umulig å sove i alt bråket, også så innmari kaldt det ble. Hvor er ullundertøyet når man trenger det som mest... det var i Oslo det.

Savner ikke kontoret ! 
 
Neste dag blåste det like mye, men solen skinte hele dagen og det varmet godt der jeg snekret platting i ly av vinden. Denne gangen hadde jeg kjøpt Bosch multiverktøy med ekstra batteri, og håpet den kunne gjøre sagjobben. Det kunne den ikke. Bladet var for kort og batterikapasiteten var liten. Men, den var fin til finsaging og til å lage sagspor i plankene slik at jeg kunne fullføre grovsagingen med en annen sag. Det viste seg batteriene ikke kunne lades opp med omformeren på hytta, laderen luktet svidd etterhvert. Omformeren fikk uansett kjørt seg skikkelig med lading av 2 batteriedriller og mobilen. Jeg må kjøpe en omformer til. På slutten av dagen var det bare en sideplank som ikke var ferdig laget.
 
På kvelden var jeg sliten og veldig fornøyd, og bestemte meg for å bli en dag til dersom solen dukket opp neste dag. Det blåste like ille som kvelden før og det ble iskald, igjen. Og, harefrøken hoppet forbi hyttevinduet da jeg spiste kveldmaten.

Fin ble den, men gleder meg til trappetrinn

Neste morgen var det helt vindstille, men ingen sol, og jeg var fortsatt trøtt etter altfor lite søvn. Pakket bilen tidlig, og begynte å jobbe på plattingen allerede før frokost. All snekring var ferdig kl 12, og jeg vendte nesen hjemover til Oslo. Hjem til et soverom som er altfor varmt, med en togstasjon rett utenfor soveromsvinduet, som har gitt meg mange søvnløse netter de siste ukene.

Jeg kom hjem til Oslo og sov som en stein i 10 timer. Den så jeg ikke komme gitt 😂😂😂

Blålyng




mandag 17. april 2017

24timers fjellpåske 2017

SOL needed !

Hjemmelagde påskevotter
Jeg er en av de "flittige" arbeidsmaurene som ikke tar påskeferie før påsken faktisk begynner på skjærtorsdag. Og, jeg har brukt arbeidstiden til å surfe nettet, titte på solen på yr.no, og studert alt liv utenfor kontorvinduet. Norge hadde stoppet opp om jeg ikke var på jobb i påskeuken.

Selvfølgelig sluddet det da jeg endelig skulle starte ferien torsdagsmorgen. Det sluddet horisontalt utenfor vinduene mine i Oslo. I midten av april. Og borte var alt håp om sol, vårstemning og balkongliv. Det var ikke sludd jeg ville ha i Oslo, midt i april, jeg ville ha sol ! 

Heldigvis har planen lenge vært å dra til fjells på langfredag, selv om det bare kom til å bli et 24timers opphold i påskefjellet. Så gjort. Bilen ble pakket med alt av ulltøy, god enkel mat, og med et stort håp om sol i sikte.

Vel fremme ved hytta skinte solen over landskapet, som var dekket av 10 cm med nysnø som hadde kommet dagen før. Helt perfekte forhold for både skigåing og soltilbedelse i solveggen.

Det hører med til historien at jeg ikke har kunnet reise på hytten alene på en stund, pga disse dumme knærene. Nå var det 1 år, 8 måneder og 7 dager siden sist jeg klarte det. Da er det lett å skjønne at jeg ble veldig rørt og overlykkelig da jeg kom frem til hytta denne gangen. Tårene trillet ikke, men det var ikke langt unna. Ren, ekte lykke !!!


Det tok vel ca 10 minutter fra bagasjen var lastet inn på hytta, til jeg satt godt plantet i solveggen med pledd, sitteunderlag, alt av ullundertøy, ullvotter, øl og solbriller på. Og med et gediget smil om munnen. Det var tidvis skyet og iskaldt, men alle minutter med sol i mitt vinterbleke ansikt er gull verdt! 

Det må sies at mine tova påskevotter kom godt med. Det er første gang jeg har strikket votter. Eller...altså.., det vil si at de første vottene jeg strikket, kom ut av vaskemaskinen i str 8 år, så de gikk rett i søpla. Men disse tova påskevottene passer denne damen perfekt, vindtette og varme. Det er veldig godt med slike votter i fjellvinden, så jeg skal helt klart strikke flere fremover. Man kan jo fryse vettet av seg med vanlige votter i litt vinterblåst.

Ikke stekende sol, men sol i sikte !

Lykkelig !









             








    




Hytten min ligger øverst i hyttefeltet i en blindvei, ikke langt fra en snuplass. Det er stille og fredelig, men det er vanlig at det dukker opp noen hyttenaboer som strekker litt på beina på kvelden. Denne gangen kom det først en svart og hvit katt vandrende, med halen til værs, som om katter på påsketur var verdens mest naturligst ting i fjellheimen.

Altså, ... jeg har aldri sett en katt i området før, så jeg ble rett og slett litt paff. Like etter ropte katteeieren på den, og så pilte katt avgårde langs med veien som en helt vanlig lydig hund. Det viste seg at det var et kjærestepar som var ute og luftet hunden sin, og den 6 månder gamle katten deres ruslet lydig etter dem. Lydig og lydig..., altså.. det ble litt mye brøling fra katteeieren etterhvert... Katten het "Mjau", og mannen ropte med en merkelig valdresdialekt. Jeg fant til slutt ut at mannen var fransk...

Det var 23 gode deilige varmegrader på soverrommet (badstua) da jeg krøp under dyna kl 21. Da var det fortsatt lyst og fint ute, med et snev av sollys over fjellene i vest. Det var ikke noen behov for å tenne lampene idet hele tatt på denne turen. Nysnøen i terrenget hjalp nok godt til på lysforholdene. Jeg pleier å sove veldig godt på hytta, og denne gangen våknet jeg kl 8.00 og sto opp kl 9.00, god søvn er virkelig luksus.

Alle har vel sine ferieritualer, både hjemme og borte. Det skal ikke mye til for å løfte dagen littegranne, dagen blir jo hva du selv gjør den til. Mitt hellige rituale på hytta er kaldt vann i ansiktet uansett årstid, og kandisukker i kaffen. Og, selvfølgelig høre mye på radioen. Har notert meg at den må byttes ut med en DAB-sak, men det skal utsettes i det lengste. Mener de sa Oppland går over til DAB 26.april, så jeg kan utsette litt til....

På påskeaften har hyttevellet ski-rebus-løp, og deretter er det årsmøte i hytteforeningen. Jeg kom selvfølgelig for sent til ski-rebus-løpet, men fikk forsynt meg godt av pølseserveringen. Det er 2 damer til som har litt dumme bein, "Team de beinløse", og vi satt godt plassert rett ved serveringen. På årsmøtet 2 timer etterpå ble det servert kake og kaffe, så dette var en god dag for både sultne og beinløse hyttefolk. Deretter kjørte jeg rett hjem til Oslo, for å tine opp kroppen og pleie kroppen på sofaen noen dager. Jeg lengtet allerede tilbake til fjellet da jeg kom inn ytterdøra hjemme. Håper det blir en ny tur i mai. 


Pølseserveringen


Det årlige påskerennbildet, finfin gjeng !



Damekroken på årsmøtet



Er glad jeg har byttet ut den gamle fiestaen med en firhjulstrekker



På vei mot våren i Oslo





mandag 22. august 2016

Jentetur, molter, vin, molter, sikringer, molter...og...

Hei !

Gjennomgående tema for helgen
I helgen var jeg på en etterlengtet tur til fjells med en god venninne. Vi har en tradisjon med å ta en hyttetur i august hvert år, og vi er begge glad i å jakte på både sopp og bær.

I fjor ble hytteturen dessverre avlyst pga knærne mine, og de knærne var ikke snille med meg i år heller. Men, denne gangen kjørte Linda bilen min og meg både til fjells og hjem igjen, og hun sto for alt av matlaging og diverse nødvendig hytteaktivitet. Jeg var som passe ubrukelig, og hadde min full hyre med å humpe meg til og fra utedoen på krykker, og ellers bare holde meg mest mulig i ro.

Det var nydelig vær den første kvelden, så vi slo oss ned i solveggen med litt vin og koste oss med frisk skarp fjelluft i store doser. Kvelden ble ikke avsluttet med elg i solnedgang, så jeg måtte nøye meg med "Linda løper rundt på moltemyra i solnedgangen" istedenfor. Jeg blir ikke overrasket om hun tok frem hodelykten i kampens hete.

Åååååhhhhh....sååå langt unna Oslo og jobb og sånt

Det er alltid like spennende å se hvordan det står til med hytta når man ikke har vært der på nesten 1 år, men det meste var i sin skjønneste orden. Det eneste som var galt var at takrennen på sydsiden hadde tettet seg, og det var derfor veldig fint å få fikset det problemet før kulden setter inn.

Fortsatt grønt, men høste er rett rundt hjørnet
Et av prosjektene i år var å børste og beise et flasset og slitt vannbord nederst på sørveggen. Jeg var spent på om beisen var brukbar etter at malingsspannet hadde stått utendørs i vær og vind i 5 år, men beisen var helt fin å bruke.  Strømanlegget fungerte også helt fint, inntil jeg klippet over  strømledningen med strømmen på med en tang da jeg skulle montere 2 nye strømuttak....... Så da var det bare å sende Linda avgårde med bilen for å få tak i ny sikring.

Jeg har aldri hatt uhell med strømanlegget før, men når 2 skravledamer er i fridressur oppi fjellheimen, da er det ikke lett å holde orden på plusser og minuser og strøm og sånt ! Det positive med hendelsen var at jeg lærte meg hvordan man fikser anlegget, og hvordan man kobler det sammen igjen helt fra starten av. Og nå har jeg også reservesikringer på lager, lurt.

Denne gang hadde vi faktisk planer om å tappe ned batteribanken, fordi den har stått fulladet i flere år nå. Vi testet det med en kjølebag som kan kobles til strøm, og vannkoker. Jeg har adapter, men fikk feilmelding på vannkokeren. Men, kjølebagen fikk vi til å virke. Batteriene fikk vi bare ned til 98 %. Her må det pønskes ut flere strøm-dings som kan tappe mye mer strøm på en helg.

På lørdag var det ustabilt vær med små regnbyger og det passet meg fint å være innendørs. Linda derimot tok seg stadig vekk en tur rundt i hyttefeltet og plukket molter, og kom tilbake med et større og større smil for hver tur som gikk. Utover i helgen dukket det opp molter inne i hytta på de rareste steder. Det var overraskende lite sopp i området i år, ikke en eneste brukbar matsopp ble funnet.

Jeg antar det ikke er så veldig vanskelig å se hvem som er pasienten og hvem som er den reneste definisjonen på frisk sunn norsk ungdom.
 

Rett før vi dro hjemover på søndag fikk vi (Linda) festet hytteskiltene på mikrohytta og utedoen. Skiltene er laget av min kreative og dyktige fetter Erling Hatlevik i Bergen. Og tre-emnene han har brukt har han fått fra min snille onkel Edvard som bodde på Hermansverk i Sogn. Så nå har Vestlandsslekta satt sitt spor på mitt lille stykke Norge, på Vesla og Småen, og det er rett og slett litt stas.

















Psssst.....husk;
Lavskriker spiser mer enn gjerne middagsrester med fullkornspasta og kjøttdeig. Kjekt å vite.