Jeg velger meg april

April er en fantastisk tid på fjellet. Mange mener vinteren er ferdig når påsken er over, men det er akkurat da den flotteste perioden i fjellet begynne. Snø, lange lyse dager, ikke mange kulde grader og sola varmer godt i solveggen. Jeg absolutt elsker denne tiden på fjellet. I år tok jeg fri fra jobben og dro oppover til hytta torsdag, og fikk 3 dager med fantastisk vær, vindstille og stekende sol, drømmeforhold.

Den eneste streken i regningen er at det fortsatt ikke er noe skare å gå på i terrenget fordi det har vært en utrolig kald vinter. Når man tråkker utenfor skisporet, tråkker man rett ned i over 1 meter snø, så da må man ha ski på beina uansett hvor man skal. Det ble det ski mellom bil og hytte, utedo og hytte, og vedstabel og hytte osv, kort sagt upraktisk. Akkurat denne type aktivitet i løssnø setter gamle skiferdigheter på prøve: Jeg trynet fremover, sidelengs, bakover fra stillestående, med bagasje og uten bagasje, og skia forsvant nedover i bjørkeskogen uten meg..... Man blir ganske ydmyk av slik mindre elegant aktivitet, og nok en gang er jeg veldig glad for at det ikke var noen hyttenaboer i umiddelbar nærhet 😊

På fredagen 13'de valgte jeg å teste skiformen i løypene. På grunn av knærne har jeg vært veldig forsiktig med skigåing de siste 6 årene, men denne gangen følte meg i fin form. Jeg siktet meg inn på en litt tur mot snaufjellet, og ruslet rolig oppover skogløypen. Det ble en tung stigning for blodpumpen men jeg tok meg mange små pauser og fikk god tid til å studere mange fine spor etter storfugl i snøen. Da jeg kom til hovedløypa var det ferske oppkjørte skiløyper, og fantastiske forhold. Det var her jeg hadde planlagt å snu, men det var så nydelig natur og vær at jeg fortsatte videre mot snaufjellet. Det er 6 år siden jeg har klart denne 4 km turen, og jeg var helt på gråten av lykke da jeg sto på toppen og så utover Etnedal.


Resten av dagen satt jeg egentlig i solveggen fullstendig utslitt og smilte lykkelig !

Fjellpåsken 2018, mikrovariant

I tradisjonens tro har jeg tilbragt påsken på fjellet, totalt 1 dag. Det ble egentlig ikke en dag engang, det ble 5 timer. Det bestemte bihulene. Men, den dagen var innholdsrik og veldig fin. Jeg var fremme på fjellet kl 12 påskeaften, akkurat tidsnok til å rekke starten på hytteforeningens påskeskirennet. "Team de beinløse" som jeg er medlem av, benket oss ved grillen som vanlig, og kost oss i stekende påskesol.

Deretter dro jeg til hytten for å pakke ut, og hente inn godt med ved fra vedstabelen. Gjett om jeg fikk meg en overraskelse ! Vedstabelen er 3 m lang, 1 m høy og 1 m dyp, og den var forsvunnet helt under snøen. Det ble graving med hendene for spaden befinner seg oppi en kasse som er dekket med 1 meter snø.... Fikk laget et lite hull hvor jeg fisket lykkelig frem et godt lass med vedkubber, så nå er vedkasse innendørs smekkfull til neste hyttebesøk. Gravingen ble kun avbrutt av et nødvendig besøk til utedoen, og der ble det panisk graving for å få opp dodøren.... Vanvittig til snørik vinter altså !

Påskefeiring er ikke det samme uten en skitur, og nå fikk jeg faktisk årets første skitur. Det var bare så fantastisk ! Strålende sol, ikke en sky på himmelen, akkurat sånn passe kaldt, få folk i løypene siden det var ettermiddag, helt midt i blinken for meg. Jeg går ikke fort på ski, og det er ikke avstanden som er viktig, det er kosen og opplevelsen som er viktig. Gåing i og utenfor løyper er like fint for meg, så lenge jeg kan rusle rolig avgårde og lytte til stillheten, kjenne luktene, studere dyrespor, og nyte naturen fullt ut. Da er livet perfekt !

Det ble skigåing ca 1 time, og da var både bihulene og knærne og jeg var slitne, og strålende fornøyd med påskedagen. Siden det var meldt en bikkjekald natt som absolutt ikke fristet, stakk jeg halen mellom beina og pakket bilen og dro til Oslo igjen. Men, jeg kommer tilbake igjen snarest. April er en fantastisk tid på fjellet, med fin temperatur lange lyse dager og skareføre, og ikke noe pollen.

I be back, very soon.