Jeg velger meg april

April er en fantastisk tid på fjellet. Mange mener vinteren er ferdig når påsken er over, men det er akkurat da den flotteste perioden i fjellet begynne. Snø, lange lyse dager, ikke mange kulde grader og sola varmer godt i solveggen. Jeg absolutt elsker denne tiden på fjellet. I år tok jeg fri fra jobben og dro oppover til hytta torsdag, og fikk 3 dager med fantastisk vær, vindstille og stekende sol, drømmeforhold.

Den eneste streken i regningen er at det fortsatt ikke er noe skare å gå på i terrenget fordi det har vært en utrolig kald vinter. Når man tråkker utenfor skisporet, tråkker man rett ned i over 1 meter snø, så da må man ha ski på beina uansett hvor man skal. Det ble det ski mellom bil og hytte, utedo og hytte, og vedstabel og hytte osv, kort sagt upraktisk. Akkurat denne type aktivitet i løssnø setter gamle skiferdigheter på prøve: Jeg trynet fremover, sidelengs, bakover fra stillestående, med bagasje og uten bagasje, og skia forsvant nedover i bjørkeskogen uten meg..... Man blir ganske ydmyk av slik mindre elegant aktivitet, og nok en gang er jeg veldig glad for at det ikke var noen hyttenaboer i umiddelbar nærhet 😊

På fredagen 13'de valgte jeg å teste skiformen i løypene. På grunn av knærne har jeg vært veldig forsiktig med skigåing de siste 6 årene, men denne gangen følte meg i fin form. Jeg siktet meg inn på en litt tur mot snaufjellet, og ruslet rolig oppover skogløypen. Det ble en tung stigning for blodpumpen men jeg tok meg mange små pauser og fikk god tid til å studere mange fine spor etter storfugl i snøen. Da jeg kom til hovedløypa var det ferske oppkjørte skiløyper, og fantastiske forhold. Det var her jeg hadde planlagt å snu, men det var så nydelig natur og vær at jeg fortsatte videre mot snaufjellet. Det er 6 år siden jeg har klart denne 4 km turen, og jeg var helt på gråten av lykke da jeg sto på toppen og så utover Etnedal.


Resten av dagen satt jeg egentlig i solveggen fullstendig utslitt og smilte lykkelig !