Jentetur og sau-selfie og ved og sånt...

Hei !

Da er den årlig hyttetur med Linda over for denne gangen. Vi dro som vanlig oppover fredag og hjem igjen søndag. Værmeldingen var ganske dyster forrige uke, men det ble bedre og bedre utover i uka. Vi slapp unna med bare noen få regnbyger og flere timer med sol, og et par myggestikk. 

Hovedplanen denne gangen var vedhogst. Småtrærne vokser seg store før jeg for sukk for meg, og nå var det 3 trær som hadde begynt å stå i veien for utsikten. De var vel 15-20 cm i diameter, og det var godt å ha hjelp av "hytteslaven" min med å få dem ned. Linda måtte gjøre den tunge felle- og kvistejobben, og så var det min jobb å sage dem til vedkubber etterpå. Jeg må ta hensyn til knærne når jeg jobber men jeg klarte faktisk å sage for fullt ved å sitte på en krakk. Det var veldig artig å kunne være skikkelig produktiv igjen, selv om stilen er...øhh...

Fjernutløser er alltid like artig !

Natt til lørdag regnet det, og etterhvert hørte vi sauebjellene komme nærmere og nærmere. Til slutt sto det 8 sauer parkert under takutspringet på hytta, med hodene inn mot hytteveggen og rumpene ut i regnværet. De ville ikke bli våte.

Vi hadde ikke hjertet til å jage dem vekk, der vi lå tørt og lunt under dynene våre innendørs. Og, det hadde vi ikke klart heller, for da jeg åpnet ytterdøra, tittet dem bare på meg og beveget seg ikke en millimeter. Da Linda gikk ut på morgenkvisten hilste hun pent på dem, og tok en saue-selfie i samme slengen. Men, sauene hadde virkelig griset til området i løpet av de få timene de var der, og mitt ønske om inngjerdet terrasse økte intenst utover i helgen.

I løpet av dagen tok vi en tur på Joker i Etnedal for å fylle opp med propan, og litt mer drikkevann. Det ble nemlig brukt litt mer vann denne gangen pga "komplikasjoner med suvenirene" etter våre ullkledde nattegjester.....

Morgenstind har gull i munn, en sjelden gang



På søndag våknet vi til fantastisk fint vær etter en kjølig og stjerneklar natt. Jeg fortsatte videre på sagejobben, men Linda tok seg en tur oppover mot Stiklinghøyden som ligger rett bak hytta. Det er bare 1 km oppover på merket sti, og så er man over tregrensen og får en fantastisk utsikt mot hele Synnfjellmassivet og vestover mot Rundmellen i Jotunheimen.
Hun var avgårde 1 timestid, og kom tilbake med et stort smil og 5 liter molter i sekken. I mellomtiden hadde jeg skrevet i hytteboken at det var lite modne molter i år, så det ble jeg nødt til å korrigere med en gang.



Helt siden solcelleanlegget ble installert har vi ikke klart å få ned strømbanken, den står stort sett fast på 100 %. Denne gangen sto strømmen til kjølebagen på døgnet rundt, og jeg hadde med en ny omformer og en 12V vannkoker.  Og, batteribanken ble værende på 100 % hele helgen. Vannkokeren var ingen stor suksess, siden den bruker nesten 30 minutter på å varme opp 7,5 dl vann... seriøse kaffeslaver har ikke tid til sånt.

Før vi dro hjem fikk vi satt opp brøytepinnene, man vet jo ikke sikkert når man kommer til fjells igjen selv om det står Ølslykkja 12. -  15. september i min kalender. Jeg gleder meg allerede! I mens kan jeg sitter her i sofaen i Oslo og bli kjent med alle ukjente muskler i kroppen som sagingen har vekket til livet. Passer helt fint med friuke kjenner jeg 😊😊😊

PS.
Natt til torsdag brant en hytte ned på Fjellbygda 2 mil sør for min hytte. Jeg er glad jeg er lettere fanatisk når det gjelder brannsikkerhet. Man må virkelig aldri glemme å sjekke røykvarsler, pulverapparatet og propanflasker ! Det tar 2 minutter og kan redde liv og verdier, det har man tid til.

Morgenstund

Linda i fint driv