Jeg dro oppover fra jobb kl 14, og havnet i kø på E6 i Oslo. Langs Randsfjorden kjørte jeg forbi et polsk vognstog som sto i veigrøften, hele vogntoget sto der. Og ved Dokka kjørte hyttefolket og jeg i kø oppover til fjells, akkurat sånn passe patetisk. Blåtimen var såvidt forbi da jeg kjørte gjennom hyttebommen, og da var det minus 17 grader.
Vanvittig mye snø, og utrolig vakkert |
Vel fremme skiftet jeg raskt bukse og støvler for å kunne base i snøen frem til hyttedøra. Men, da gamasjene skulle på var følelsen i venstre pekefinger og tommelen helt borte vekk. Skremmende at kulda virker så raskt og effektivt. Snødybden var ca 1 meter, og jeg sank godt nedi. Det ble krabbing frem til hyttedøra, og det er i slike situasjoner jeg er veldig glad for at det er et stykke til nabohyttene. Innendørs ble jeg møtt av en brannalarm med pipende batterialarm, og minus 7 grader.
Det var umulig å få opp varmen i hele hytten, men det ble godt og varmt i badstuen (soverommet), og det er det viktigste.
Etter tips fra kollegaer har jeg nå kjøpt en parafinovn, type Alladin. Tidligere har jeg forsøkt varmeovn på propan, men den luktet så mye propan av at jeg ikke har våget å bruke den mer.
Jeg var lettere skeptisk til Alladin da jeg fylte den med parafin og prøvefyrte den utendørs. Der sto den brant 1 time for å fjerne den verste lukten av nyinnkjøpt ovn. Har aldri brukt en parafinovn, men denne var enkel å håndtere, og den har faktisk en praktisk koketopp for kaffekannen. Imponert. Planen var å få litt varme i kroppen ved hjelp av denne til morgenkaffen dagen etter.
Hvorfor drar man til fjells helt frivillig for å nesten fryse ihjel? Fordi vinteren kan være så fantastisk vakker i bitende kulde og masse nysnø. Og, lørdagmorgen våknet jeg opp til dette vinterlandskapet, med månen over tretoppene. En veldig flott start på dagen, men gradestokken viste minus 18 grader.
Magisk morgenstemning med måneskinn |
Om morgenen var det minus 10 grader på kjøkkenet. Det var på tide å teste Alladinovnen for alvor, og etter 1 times tid nærmest temperaturen seg null grader. Det var veldig kjekt å koke kaffevannet på den, og det ble en meget kjapp og god frokost med en stor bolle med frokostblanding med varmt vann i. Det kan ikke bli enklere enn dette.
Etter frokost pakket jeg raskt bilen for å bruke god tid på veien hjem til Oslo for å ta litt bilder og nyte vinterstemningen. Ved Dokka møtte jeg på en ruslende elg midt på riksveien, og ved Harestua hoppet det et rådyr på gangveien. Det er ikke lett for dyra med de store snømengden som er i Norges skoger i disse dager.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar