Endelig snekring av plattinger

Det er ikke feil å ha 2 ukersferie rundt st.hans. Jonsokblommen har aldri vært finere på fjellet enn i år, og ingen sauer i sikte heller. 

Planen var å bli ferdig med insektsnettingen oppunder taket på vestsiden, og begynne på snekring av plattinger rundt hytta. Jeg har hatt terrassematrialer liggende under presenning siden 2015, og med dagens trevarepriser føler jeg at jeg er eier av en haug med gull 😊

Været var veldig kaldt første del av ferien. Da snekret jeg kaffeplattingen på sydsiden med lue og ullundertøy, men det var deilig myggfritt. Men, siste del av ferien var stekende hett, og det myldret over av mygg og knott. Jeg fikk altså over 50 (!) insektstikk, det er jo helt vilt. 

Ved å fullføre den siste tettingen oppunder taket, er jeg faktisk helt ferdig med etterisoleringen av bygget. Nå er det bare småjusteringer som står igjen, og vanlig vedlikehold som beising. Det hører med til historien at en meget iherdig veps forsøkte å komme seg inn i sprekkene da jeg holdt på, men jeg hadde akkurat tettet for den, så der tror jeg ikke har får laget noe vepsebol i år. Snakker om å bli ferdig i grevens tid.

Det er så deilig når kveldsolen skinner inn i hytta som på bildet ovenfor, og kroppen er sliten etter en god arbeidsinnsats. Hovedplattingen er ikke helt ferdig, jeg gikk blant annet tom for matrialer til trappen så den er litt skummel. Håper virkelig ingen sauer kommer og hverken gjør fra seg eller skader seg. Og det beste av alt; Knærene har holdt seg helt friske og fine i løpet av feriens tunge snekkerier, stor glede !

En hyttenabo har felt 3 store trær for meg, så jeg har fått meg en flott ny utsikt.

 

Vårskitur 14.mai

Hei !

I år ble den siste skituren i Valdres 14.mai i 15 varmegrader, skiføre type klissvått ! 

Jeg måtte liste meg over noen snøbruer, og enkelt steder boblet faktisk  vannet opp i selve skiløypa. Da jeg skulle over hovedbekken hadde snøbruene der falt sammen, så det ble en lang omvei. 

En meget sliten men strålende fornøyd Vibecke. Uforglemmelig skitur.

 

Jentetur, og ingen molter

16 grader i badekulpen

Hei !

24 - 16-august hadde vi vår årlige hyttetur. Det var en uke tidligere enn det vi pleier, og vi var veldig spent på hvordan det sto til med moltene. Kort fortalt, det var ingen molter å finne. Det var et par molter nedi svingen hos Henrik. Utover det, mange hundre meter mellom hvert gullfunn, tragisk. Og det var altfor tørt for soppen, så det fant vi heller ikke. Linda begynte til slutt å plukke sure blåbær, i ren plukke-abstinens.

Værgudene overrasket positivt, strålende sol og varmt hele helgen. Vi er ganske sikker på at dette er den flotteste og varmeste helgen vi har hatt på tur hit sammen. Det ble faktisk behov for å kjøle seg ned i badekulpen etterhvert, selv om det bare var 16 grader der. 

Men, det jeg var mest spent på om vi fikk igang kappsagen. Den ville jeg ikke starte alene, alltid kjekt å være to om sånne skumle tekniske ting. Vi lest bruksanvisningen grundig sammen, jeg fikk i gang aggregatet, og fikk kappet en halv planke, så stoppet aggregatet. Overspenningsfeil, og etter det ville det ikke starte igjen. Jeg ble altså så seriøst sur, at vi bestemte oss for å ikke nevnt ordet aggregat mer på denne turen. 

Det var på dette tidspunktet vi bestemte oss for å bade. Ikke i badekulpen 5 minutter langs med veien,  men i Langvannet sydover fra hytta. Så vi trasket avgårde i luftlinje for å ta snareste vei..... det var ikke enkelt. Deretter la vi om kursen for å finne litt lettere terreng, så la vi om kursen for å følge en sti så vi ikke rotet oss bort..... Deretter måtte jeg ta en lang pust i bakken, fordi jeg har veldig dårlig kondisjon og blodpumpa gikk helt bananas. Det var rett og slett et øyeblikk hvor jeg lurt på om jeg kom til å svime av. Og akkurat da lurer Linda på hvor vi er og spør om jeg har Hjelp 113-appen på mobilen !!! Litt etterpå ringte heldigvis lederen i styret, og jeg var veldig glad for å sette meg ned og snakke i det vide og bred med han så jeg kunne hvile meg. Han lurte blant annet på om jeg hadde hentet "den siste olje" fra hytta hans (olivenolje), snakk om timing ! På dette tidspunktet var jeg igrunn helt klar for å snakke leeenge med microsoft-svindeler også :D 

Rødt stimerke, lykke !! 

Den fineste hyttegjesten

Hei !

Jeg fant ut at familiens kattepus fortjente en sommerferie i Valdres. Så jeg hentet 10 år gamle Kompis i Tønsberg, og dro avgårde til fjells. Han liker  kjøre å bil, men ble veldig fornøyd da han slapp ut av bilen på et ukjent, spennende og veldig grønt sted. Han er heldigvis veldig forsiktig og glad i kattegotteri, så det er enkelt å hente ham. 

Det er ganske mye sånne små puser skal ha med seg på tur, for ikke snakke om kattedoen....usjjj..  Enda godt hytta faktisk er et badstuhus, så den doen fikk stå i den godt ventilerte badstuen. Vi dro til fjells fredag 23 juli og var der i 5 dager. Vi fikk veldig vekslende vær, og det var fortsatt ganske mye mygg og knott.

Det er veldig mye selskap i et sånt lite kattevesen. Jeg er et hundemenneske, og skjønner meg ikke på katter. Men når det lille vesenet hopper opp i fanget på deg og begynner å male før du i de hele tatt har tatt på den, da behøver man ingen bruksanvising. Men hvorfor han absolutt helst skal ligge på ansiktet mitt på natten, og spankulerer på halsen min med stive bein når jeg faktisk sover, det skjønner jeg ingenting av.

Byggmessig så fikk jeg avsluttet begge langveggene, så nå er 3 av 4 vegger helt ferdig. Det var det den øverste planken som kom på plass. Det er den som er vanskeligst å både sage og montere, og på toppen av det hele så er det nærmest ingen som ser den. Utakknemlig jobb, men nå er det fullført ! 

Jeg hadde med en IKEA hylle som jeg skal ha verktøy på. Jeg skulle jo egentlig ha dusj i den kroken, men må rett og slett ha mer lagringsplass til tungt verktøy. Så fra nå av er innedusj helt uaktuelt. Det er fortsatt ganske rotet, men mye bedre enn det var.

Årets skitur

Hei!

Jeg var en tur på hytta i begynnelsen av februar. Det ble for mørkt og trist i Oslo så jeg flyktet opp i det lyse vinterlandskapet på en liten overnattingstur. Kjøreturen langs Randsfjorden ble nydelig med tåkeskyer hengende lavt over vannet.

Det var rundt minus 8 kalde blå men jeg fikk meg en fin rusletur på ski. På natten blåste det voldsomt og det ulte i stålpipen, så det ble ikke mye søvn på meg. Utforingen av kjøkkenvinduet er nå nestes ferdig, drillene gikk tom for strøm og mørket kom tidlig. Snekring med hodelykt er ikke veldig vellykket arbeidsmetode for min del.
















Turen ned fra fjellet igjen ble veldig ubehagelig. Det var fint vært og tørt vinterføre, men så feilberegnet jeg en sving. Der var det is, og jeg fikk full sleng i 80 km/t, rett mot fjellveggen. Deretter fikk jeg sleng andre veien igjen, og så fikk jeg slengt bilen til venstre igjen, og der stoppet jeg på tvers i en bussholdeplass. Per i dag skjønner jeg ikke hvordan det der gikk bra. Men, jeg var uskadd og bilen fikk ikke en eneste liten skrammen. Englevakt.

Neste tur til fjell var 6.mars, og da var jeg veldig nervøs for kjøreturen. Det var såpass ille at jeg valgte å kjøre over Lygna og Gjøvik. Det ble mørkt og tåke før jeg kom frem til Etnedal. Og jeg kjørte veldig forsiktig, for til og med en bil med tilhenger kjørte rasende forbi meg....

Men, det ble en flott hyttetur også denne gangen. Jeg sov som en stein, og fikk snekret ferdig utforingen av kjøkkenvinduet. I løpet natten hadde tåken laget store glitrende snørkystaller, og jeg gikk skituren min opp mot snaufjellet med et par avstikkere for nysgjerrighets skyld. Mange glade og fornøyde skiløpere i hovedløypa, nydelig vær og helt fantastisk vinterlandskap fullt av dyrespor.

Denne skituren kan jeg leve lenge på, perfekt !

Winter is coming

Hei

Jeg tok en dagstur forrige lørdag, og ble møtt av Kong Vinter og 12 cm med snø. Må si jeg grublet litt over hva som egentlig lå under snøen på hyttetomten.... Brøytepinnene ligger iallefall under der... Jeg startet med å fjerne presenningene fra begge plankestablene så plankene kunne tørke litt i sola. Skal si det ble en tung jobb med det snølaget på toppen. Og, presenningen over vedstabelen var halvveis blåst av, slik at 2/3 av veden er nå søkkvåt. Det gikk ganske greit å feste de siste plankene på sydveggen, den største jobben er å få bunnlisten korrekt festet. Og, nå fant jeg ikke den siste hjørnebiten, jeg frykter den ligger under snøen et sted......Jeg dro til Oslo igjen kl 17, da var begge drillene helt tomme for strøm, og jeg var helt tom for energi. 

   

Sydveggen og luftambulanse

Hei 

I løpet av de 2 siste helgene har jeg isolert sydveggen, men den er ikke tettet helt ennå.

Forrige helg tok jeg en fridag fra jobben, og fikk 3 fine hyttedager med snekring. Natt til søndagen ble også årets første frostnatt, så det ble mye fyring i vedovnen og fine høstdager på fjellet.

Denne gangen hadde jeg med sofaputetrekk som jeg har strikket og tovet, og 3  nye store puter til å ha i sofabenken. Det fungerte perfekt,

                                                                                                      Sydveggen er lav og enkel å snekre på, men jeg fikk problemer med treverket som har ligget under presening 1 årstid. Det har blitt vannskadet, og det er et puslespill å finne plankebiter som ikke har for store skader. Det ble mye skrubbing og saging, god trening for kne og lår. Plankene ble malt med vanlig beis som vissnok skal være godt nok, siden jeg var tom for vanlig grunning. Jeg rakk å flytte ut vinduet, og etter det dro jeg hjem for da var jeg tom for tid og krefter.

I går ble det en dagstur til fjells for å demontere solcelleanlegget og isolere ferdig sydveggen.

Det viste seg at solcellepanelet satt som sveiset fast i veggen, og jeg måtte få hjelp av hyttenabo Kjell. Det ble en klønete jobb som absolutt passet bedre for 2 par armer og bein enn 1 par. Deretter gikk snekringen helt greit inntil drillene gikk tom for strøm. Veggen er nå nesten helt tett, og kan tåle en del vær de neste ukene.

Da jeg begynte å pakke for hjemreise, hørte jeg plutselig et lavtflygende helikopter. Det var et sjokk å oppdage at det var luftambulansen som tok av fra hyttefeltet og sneiet nesten tretoppene ikke langt unna.

Med fullpakket bil kjørte jeg nedover hytteveien og der møtte jeg på en gjeng hyttenaboer. Det vist seg at en hyttenabo hadde fått hjertestans under trefelling. Han var heldigvis ikke alene da det skjedde så en annen nabo ga ham hjertekompresjon i 35 minutter før først ambulanse kom. Luftambulansen kom etter 40 minutter, noe som jeg synes er uhyggelig lang tid når det gjelder en akutt nødsituasjon. Da blir man meget betekt. Det er helt klart ikke trygt å bli akutt syk på en hytte til fjells.

Jeg håper inderlig at dette får en lykkelig slutt, selv om oddsen ikke er den beste.