Rariteter

tirsdag 10. august 2010

Vi har fått på plass takbjelkene !

Vi fikk gjort en del i helgen som var, og her er dagens status;
Målet denne gangen var å få på opp takbjelkene, og det klarte vi.








Da vi kom oppover seint fredagskveld var vi veldig spent på om presenningen hadde holdt unna de kraftige regnbygene siste uke. Det hadde den ikke. Selv om hjelpsomme naboer igjen hadde prøvd å hjelpe oss med å korrigere presenningen, så lignet bygget mer på et badebasseng. Alt var søkkvått, unntatt midtveggen. 
Men, det var flott vær i helgen, og det virket som tømmeret tørket godt. Det var bare første lafterunde som var tung å få på plass, resten gikk veldig greit. Vi brukte laftestrammere og skrudde på laftestrammere i metall på de mest vriene lafteendene.

Vi merket at vi hadde kommet opp i høyden, ting tok litt lenger tid enn forrige gang. Det hjelper heller ikke at jeg har høydeskrekk, og man er til liten hjelp når man klamrer seg fast til toppen av veggen og helst ikke vil slippe taket...

I løpet av lørdagen var veggene laftet til første lafteplank over vinduene, det begynte endelig å se litt ut som en bygning. Vi holdt på til kl 22.30 !!!

På søndag fortsatt vi i høyden, inntil vi måtte få oss flere stiger, samt låne noen skrutvinger. Det fikk vi låne av hyttenabo Jon. Og hos han var det full nabosamling med vafler og kaffe, og vi fikk en deilig lang lunsjpause (jeg har lært å sette stor pris på sånne pauser, pauser er det ikke mange av!)

Bevæpnet med 4 stiger og 6 stk skrutvinger tok vi fatt på resten av laftingen.  Det er utrolig hvor greit ting går når man ha det riktige verktøyet. 2 av veggene hadde en god s-form som det så umulig ut å rette opp, men det fikset seg meget elegant.

Kl 17 var det på tide å ringe Jon og Kjell for å få opp takbjelkene. Det var 4 stk bjelker på 6 meter som skulle til topps. Og dette hadde disse gutta gjort før ! I løpet av 1 time var alle bjelkene på plass, samt resten av lafteplankene opp under mønet. Vi er de evig takknemlig for innsatsen!

Og, det så ikke ut som gutta ville ned fra høyden heller. De ble der opp og spikret på planker for at presenningen skal bli liggende på taket til neste gang vi kommer opp. Vi får nå se på det...den presenningen er ikke på vår side, rett og slett.



Neste byggehelg blir med søsteren min. Hun og jeg skal beise, og det kan bli litt av en seanse.... siden vi begge to har høydeskrekk....




3 kommentarer:

  1. Gleder meg til bilder fra beisningen:)

    SvarSlett
  2. Du kan se det for deg ja. De 2 søstre klamre seg skrekkslagen fast 3 meter over bakken i en vinglete stige med beisekost og spann....! Men bilder blir det nok.... *SSS*

    SvarSlett
  3. Agnes: Kjenner jeg gleder meg biiiiitteliiiiitt mer nå:P

    SvarSlett